 |
| K.Herredsvela-Ill |
Side 32
JORDEN
LENGTER
Jorden
lengter vår lykke i livet,
Lengter
å se oss som stolte sjeler.
Jorden
lengter med guddommelig glød
Etter
alle barn i rommet,
Og
slynger sin kappe over oss,
Og
gråter av lykke
Når
vi er kapslet inn i skallet.
Jorden
lengter å se oss som lys,
Som
brennende stjerner i høyden,
Og
møter oss vissnok i døren,
Når
vi skal gå hjem.
Jorden
lengter vår frosne og stive bein
En
høstlig aften i drømmer.
Den
drysser sitt støv over oss,
Mens
elskede kysser på andre siden.
Da
er det heftig å være til.
Og
rommet mørkner om dagen.
Og
speilet søker et annet speil.
Våre
knokler våkner som engler.
BUDSKAP
Ordet
sender oss ut.
Og
de varmeste tanker strekker seg langt,
Mot
ukjent kyst.
Budskapet
lyser omkring meg,
Og
vokser i styrke og kraft.
Barmhjertighet
og nåde er et salig bud.
De
døde får mate de døde.
Ordet
skal ut til alle som lever på jord.
Men
først må sjelen renses, som klær og kropp,
Før
ånden kan prege vårt liv.
Side 33
ENSOMHET
Kraften
dør bort, ilden slokner.
Ensomheten
tar form.
Ingen
er garantert vekst.
Men
ensomheten kan erobre
Nye
landskap, et helt kontinent.
Vi
kan fordele brød til vår neste.
Den
ensomme finner et hjem,
Og
blir ikke glemt.
Ensomhet
kan bli til noe stort.
Tankenes
makt kan finne nye veier,
Og
oppdage hemmeligheter.
Det
kan spire og gro i ensomhet,
I
sannhetens vidstrakte rom.
DU
LETER
Du
fikk et navn,
Og
leter etter deg selv
Med
lysende øyner,
Med
lupe og kamera.
Hvert
bilde brenner seg fast,
Og
puslebitene bygger landskapet.
Du
leter med målband og vekt,
Og
leser i aviser.
Nyhetskanalen
forteller,
Men
ingenting om navnet.
Du
leter langs veien,
Og
besøker fattige og syke,
Går
i kirken, og passer gamle,
Uten
å se deg selv i speilet.
Side 34
ORD
Hvilke
ord du velger, gjør en forskjell.
Hver
gnist kan skape et bål.
Og
den som fornekter seg selv,
Har
ingen å gjemme seg bak.
Med
hvile ord kan vi lyse veien,
Eller
bebreide mørket?
Ord
kan pusses som messing og sølv,
Uten
at de blir gode nok
For
Hans kjærlighet.
Ordene
former vår sjel, og preger oss
I
hverdag og fest.
Med
ordene kan vi tømre en kirke
For
tid og evighet.
Grensene
blir utvidet i ordet
Som
tåler alt, og tilgir alt.
ØYEBLIKK
Dette
øyeblikk av mitt liv
Vil
jeg tilegne deg.
Du
som skapte alle med tomme hender,
For
at du kunne fylle dem.
Gi
meg av din visdom,
Så
jeg kan gi dråper av deg
Til
alle jeg møter.
La
dette øyeblikk fylles med kraft
Fra
hellige kilder,
Så
jeg kan lovsynge ditt navn.
La
øyeblikket tilegnes engler mellom oss
Som
rir stormen av,
Og
hjelper i mørkeste natt.
Fyll
våre kar i dette øyeblikk, så vi kan se
Lyset,
og regnbuen over din ark.
Side 35
ÅRENE
Om
tiden er en gave,
Så
er ankeret også en gave.
Livet
har høyere dimensjoner.
Vi
lever i ånd.
Jeg
fester meg til tid og rom.
Men
vet om et land bortenfor havet,
Der
alle lever av brød
Fra
en glad giver.
Årene
lenker oss til jorden.
Om
veien vi går byr på rikdom,
Så
står vi ikke nakne ved porten
Til
kongens by.
TOLK
Ingen
kan tolke de ord
Som
krøker og binder vår kropp.
Med
skjelvende smerte går mange
Fra
hus og hjem.
Ingen
kan tolke veien,
Som
ikke har gått den selv.
At
vi er en grein på treet,
Er
et symbol at vi hører til,
Og
er født for å leve
I
harmoni med landskapet.
Om
vi finner gull på vandringen
Til
de levendes land, er skriften taus.
Det
vi kan tolke er ordet,
Som
løfter og bærer vår trellbundne sjel.
Visdommen
tolkes i ånd.
Den
som ser lyset er elsket,
Og
skapt i hans navn.
Side 36
LIV
Du
er mitt liv, min fred,
Min
ungdoms kjærlighet,
Du
er mitt hjerte.
Og
jeg byr deg min lovsang,
Og
synger ditt navn.
Du
er min grunnvoll, mitt hus.
Du
er forløseren, losen, min venn.
Du
er min plog og min stav.
Jeg
elsker hans munn,
Jeg
elsker hans barn,
For
alle er født i hans navn.
Mitt
liv er et kjærtegn, en rose, et lys
På
vei til de levendes land.
Han
er mitt anker på livets hav,
Og
trøster når bølgene slår.
Livet
er kort, et sekund eller så.
Du
er min trygge havn.
Du
er mitt liv og min kjærlighet,
Ordet
som skaper, og gjenskaper alt.
Du
er min fred.
SVAR
Vi
leter etter svar i livet,
Og
skjelver,
Og
leser til øyet blir vått.
Vi
leter bak murer, langs veien,
Og
roper i fjell.
Vi
leter etter frihet ved grensen,
Og
lengter etter vårsol.
Vi
leter helt til det siste,
Til
graven står tom.
Side 37
LENGT
Vi
lengter hele livet.
Om
vår lengsel stilner av,
Har
vi ikke lenge igjen.
Om
alt var slik vi ville,
Og
livet var en dans,
Da
var vi ikke her.
Vi
lengter i stillhet,
Og
lever med lengsel i brystet.
Og
fødselen er på vei.
Den
som lengter får alltid et svar,
Nå
eller siden.
Kanskje
er lengselen selve livet?
Men
alle må takke for turen,
Før
hjertet slutter å slå.
GODT
Å
gjøre det gode, det beste,
Kan
alle lære i ordet.
Å
kjenne visdommen, plikter
Å
åpne sitt hjerte.
Den
som vil se, og lyse med ord,
Må
kjenne det gode og beste.
Av
rikdom gror rikdom
For
den som kan styre båten.
Alle
er født til gode gjerninger,
Men
ikke alle kan se lyset.
Den
som hjelper sin neste i nød,
Er
en finger i Guds hånd.
Side 38
TENKE
Hva
tenker du
Når
alt er gått i grus,
Og
vinteren er svart?
Hva
tenker du om måne, sol og mer?
Tanker
vekker noe i deg, må jeg tro?
En
tanke om et puslespill, en tur.
Alt
kan henge sammen, visst en vil.
Tanker
fletter tanker, livet går.
Det
er tanker for alt,
Og
noe stort vil skje.
Kanskje
er vi engler? hva vet jeg.
Kanskje
er vi barn, og glemt igjen?
Du
skal tenke før du svarer den du vet.
Kjærlighet
er mer enn ord og mat
Og
tidsfordriv.
Det
er tanker som får gresset til å gro.
Alt
vi gjør, er tanker på vår jord.
FØR
NESTE DIKT
Før
jeg forteller mer,
Må
jeg takke for turen så langt.
Vi
er alle en bok, en labyrint
Av
veier og rom.
Eventyr
på eventyr åpner dører,
Og
får små til å lytte.
Det
dreier seg om å leve
Som
en forklaring på alt som skjer.
Selv
om vi ikke forstår naboen,
Eller
portretter i galleriet,
Så
har vi dem med i et hyllingsdikt,
Når
tiden kommer.
Side 39
ROPE
Jeg
kan ikke lære noen å rope,
Som
ikke kan smile.
Fienden
lærer av sine egne.
Våre
venner holder vi av
Som
gull og grønne skoger.
De
gir vi en skål.
Rop
ikke i skogen for døve.
Den
som roper, får svar.
Men
i myr blir ropet til myr
I
historiens løp.
Den
som roper etter en soloppgang,
Elsker
livet.
Den
som roper på havet,
Får
bølgene til å ri stormen av.
Jeg
kan ikke lære å rope som Johaug.
Den
dama presterer gull.
Jeg
følger langt bak i sporet,
Og
spurter for livet.
SOVE
Har
du sovet i natt?
Har
du sovet på papiret,
Skrevet
noen vers, eller malt
Et
tre i storm?
Har
du sovet med rim på ruten,
Og
kjent trekken i gardinene
Som
en ufrivillig biskop
På
vandring i snø og frost?
Har
du sovet i min seng i drømmen,
Og
vekt meg ved høylys dag
Som
en flamme av ild?
Side 40
JEG
KOMMER
Jeg
kommer.
Jeg
har aldri løpt ifra deg.
Du
er den eneste jeg har søkt
På
alle mine veier.
Jeg
har jaktet på deg med ord og bilder,
Og
lyst etter din skygge
Som
etter et kjært barn ute av kurs
I
Chicago, eller everywhere.
Jeg vet at du finnes,
Og jeg lengter etter deg.
Du er en dyebar skatt, en juvel
Jeg vil komme til deg en dag,
Og favne deg, som den ensete,
En engel fra Paradis.
DÅRLIG KLEDD
Jeg hutrer, er frysen.
Dårlig kledd,
Og kjenner meg naken i vinden.
Jeg er døsig, søvnig,
Stiv og valen,
Hakker tenner som et barn,
Og skjelver inn til margen.
Jeg er i ly av trærne,
Men kjenner ingen varme,
Og nakken er stiv.
Snart kan
Ordene smuldrer
Og kreftene minker.
Kulden har lagt seg som en svøpe
Snart er det bare fjell igjen
Og noen gamle trær.
Side 41
DIN
HÅND
Din
varme hånd
Holder
meg våken.
Du
holder meg oppreist og glad.
Ditt
nærvær lyser
Og
skaper fred i mitt indre.
Jeg
fødes på ny i ditt nærvær.
Du
er veien jeg går.
Du
er en sol bortenfor solen
Som
aldri slokner,
En
evig søyle
Som
holder alt i balanse,
Og
gjør at vi kan sykle og gå.
Ditt
fortrolige navn
Er
min styrke.
Og
alle mine dager er et under.
Du
som oppreiser de døde,
Gir
meg, og alle dine, evig liv.
VÅRT
INDRE
Vårt
indre sprenges av lengsel.
Vi
blir bestormet av syner og drømmer.
Vi
blir erobret av engler.
Vårt
indre er et rom for venner,
Og
alle forseglinger er brutt.
Dørene
er åpne mot løfteslandet.
Vårt
indre er en kraft av lys og lengsel.
Vi
ønsker mer nærhet, ømhet og varme,
Og
visdom i ditt ord.
Vårt
innerste hviler i sterke hender,
Som
oppreiser verden, og forvandler
Alle
som lever i kjærlighet.
Side 42
TA
PLASS
Ta
plass ved min side.
Nå
reiser vi hjem.
Vi
samles i skyggen av trærne.
Begeistret
vandrer vi hånd i hånd,
Og
smiler, og favner så lenge vi kan,
Før
kveldsolen går ned bakom skaret.
Ta
plass i stillheten. Her er et rom.
Vi
vugger i gamle stoler.
Alt
som er bak, skal vokse med oss.
Vår
nærhet skal ingen tvile.
Vi
reiser med tog, vi reiser med fly.
Jorden
rundt er vår rute.
Ta
plass, kjære dronning, lykksalige fru.
Ved
ankomst er melk og honning.
RØTTER
Alle
har røtter.
Det
er et forlystelig språk.
Vår
reise forvandles av andre.
Vi
skulle blitt, men vi ble et speil
Av
noe vi knapt kunne ane.
Tilfeldig,
kanskje, men
Slekt
føder slekt
Med
røtter og nye greiner.
Bak
alle trær er en modig jord
Som
gav oss et rom til å spire.
Som
barn ble vi født av en frodig mor
Som
gav oss livet i gave.
Eller
kanskje Gud skapte, for alt jeg vet,
Vårt
hjerte til Paradis,
Med
røtter fra Edens hage?
Side 43
LØFT
MEG
Løft
meg mot lyset,
Løft
meg,
Og
bær meg over marken, du.
La
meg få ligge i lyngen,
Og
høre klokkene slå.
Bær
meg som bølger på vannet
Og
før meg til de levendes land.
Løft
meg der drømmer stiger,
Og
vær meg nær med din pust.
Løft
meg over alle murer,
Under
stjerner og perlemorskyer
Til
din varme kyst.
VÅR
I
natt blir det vår.
I
natt kan vi danse med rolige øyner.
I
natt blir markene grønne.
Og
hvitveis og løvetann synger
På
morgenkvisten.
Våren
er i rute, og barna sover.
Blåveis
og hestehov roper i li: Nå er det vår,
Nå
synger gjøken i skogen.
Og
blomstene spretter, og graset gror.
Lauvet
vinker og traller.
Alt
er i stemning, for det er vår.
Og
lyset favner oss alle.
Vannet
drypper fra islagt bre,
Og
solen steiker i fjellet.
Drømmen
om vår blir til sommertrall
Om
elskede par, og den ene.
I rommet
lyser en svane.
