 |
| K.Herredsvela |
Side 25
TIL
DEG
Med
et fat olje
Kommer
jeg til deg
Fra
det store osean.
Jeg
kommer med lys,
Og
vil løfte deg,
Og
tenne håpets glød
Fra
en tindrende stjerne.
Lyset
skal vekke oss opp
Til
en ny dag.
Og
du skal få et fat olje
Som
gjør kroppen ung igjen.
Undrende
vil du spørre
Om
mitt lyse hår.
Da
vil jeg svare min kjære.
Det
kom i går.
BROR
Når
du ser din bror i støvet,
Skal
du elske han med alle krefter du har
Og
røre ved hans nakne føtter.
Du
skal hilse din bror i nøden.
Kanskje
er du kommet i større dyp?
Jeg
hilser deg fra Vatikanet.
Du
er også en bror.
La
underet skje, og elsk din neste,
Som
lever i fattige kår.
Det
nørest nye krefter
Når
din bror får se lyset.
En
engel har gjestet ditt hus.
Side 26
ER
DU DER
Er
du der når jeg er langt nede,
Når
jeg er syk og svak,
Når
hjerte fryser og kroppen skjelver,
Og
mine hender har mistet sin kraft?
Er
du min venn
Når
det stormer på havet,
Og
jeg ikke har ord til din glød?
Ta
meg ved hånden, og hjelp meg over,
Så
jeg kan se lys i ditt lys,
Og
kjenne varmen fra ditt gode ansikt.
Når
du er mitt svar,
Kan
jeg stå rak i striden
Og
gå videre til verdens ende
Med
ordet som niste,
Og
lyset som vandringsstav.
VENTER
Er
det noen som venter på meg der ute,
Noen
jeg har snakket med før?
Er
det noen som har knuste drømmer?
Blant
millioner i lengsel
Etter
kjærtegn.
Er
det noen som åpner døren for meg
I
det kalde nord.
Kompasset
er klart, men reisen lang
For
den som er alene,
Uten
kjærtegn i livet.
Er
det noen som venter bak lyse gardiner
Og
håper i det lengste på et brev?
Men
ingen skriver lenger.
Kjærtegn
er på sms eller skype i dag.
Side 27
Om
ringen er rund eller flat,
Gul
eller hvit,
Så
er det en livsens ring
Som
skal smeltes om en dag.
Ringer
i vann og ringer på fat.
Alt
som er ekte skal lyse.
Ringer
i kryss ordner trafikken vår.
Men
ringer av gull kan fryse.
Ringer
i kjærlighet tar av.
Vi
vet ikke helt hva som varer.
Den
minste ring har det største svar
I
navnet som preges der inne.
ALT
VI HAR
Av
alt vi har, er tiden
En
sikker gjest.
Og
veien vi trør kan vi speile oss i.
Den
følger oss dag for dag.
Menneskelivet
er vevd av ull,
Vi
føler oss gode som lam.
En
dag skal vi flytte, og alt vi har
Er
minner om kjærlighet.
Så
lander vi på en stripe av gull,
Og
alle er vektløse barn.
Vi
synger og traller, og drømmer i kor
Om
manna fra stjernehav.
Alt
vi har med oss, når klokkene slår,
Er
underet i ditt ord.
Og
livet bak oss er brente bål
På
vandring til den nye jord.
Side 28
USYNLIGE
BLOMSTER
Der
finnes mange usynlige som lyser
Når
noen lyser i deres spor.
Usynlige
blomster blir til sensasjon
Når
bildet kommer frem.
Blomster
som lever i vårt hjerte
Er
synlige nok for oss.
Så
la oss ta vare på kjærligheten,
Og
bygge broer i verden.
De
tusen blomster som ingen så,
Skal
få et navn i min bok.
Med
takk og jubel skal mitt hjerte banke
Og
favne den ene som gav meg alt.
ENSOMHET
Vi
er i balanse, stort sett,
Og
tenner små lys langs veien.
Men
ensomheten sniker seg inn,
Som
en tyv, i marg og bein,
Og
snart er vi bundet og låst,
Og
trenger noen å snakke med,
Uten
at vi vet det selv.
Å
stå ved havet å vente på bølgene
Hjelper
ingen ut av ensomheten.
Bare
den sterke kan måle himmelens krefter.
Våre
liv er som røde roser,
For
den som har sett vårt ansikt.
Vi
er i balanse, med en frossen mine,
Og
venter på en prins, eller prinsesse.
Det
hjelper når vinteren plager,
Og
ensomheten blir til ekko
Langs lofotveggen, eller på badet.
Alle
trenger en venn i livet.
Side 29
ORD
Vi
må lytte til ordene,
Og
se lyset i kuppelen.
Om
det er langt på natt,
Må
vi være våkne.
Ordet
er en frukt av kjærlighet.
Vårt
testamente til neste generasjon,
Må
være visdom fra skriftene,
Og
små bilder av far og mor.
Ord
er som venner.
De
kommer til sin tid, og svømmer
I
luft og vann.
Vi
hører sus av ord.
Uten
ord ville vi forbli nakne.
Med
ordene får vi et intimt møte,
Det
blir til vårnatt med månelys,
Og
dråper av morgensol
Til
et hav av blomster.
LYSET
Ta
imot lyset.
Når
lyset kommer til ditt rom,
Må
du favne det av hele din sjel.
Lyset
er en hellig gave.
Se
lyset på fjellet, på slettene.
Det
roper ditt navn.
Lyset
er aldri usynlig om dagen.
Det
favner oss med hele seg
Som
en forelsket venn.
Vi
er skapt til å vandre i lyset.
I hjemmet
og på arbeid må lyset få virke.
Lyset
er kraft til et høyere liv,
En
indre glød.
Side 30
LIVET
Der
er en mur rundt våre liv.
Og
alt vi gjør er tidsfordriv.
Vi
hinker og vi hopper.
Livet
er en karusell.
Vi
vippes opp, og ned og opp,
Til
alle klokker tier.
Vi
danser hit, vi danser dit,
På
vei til verdens ende.
Og
kommer hjem til slutt.
Der
er en krans av rosetrær
Rundt
huset der vi bor.
Vi
plukker en av kjærlighet.
Til
den vi elsker mest.
Det
er vår høytidsdag.
ELSKE
Hvorfor
elsker vi ikke hverandre mer?
Hvorfor
går vi ikke til brønnen
For
å søke et under i det skjulte.
Våre
lepper er tørre.
Vi
kan ikke synge salmene.
Visdommen
er som tapt fløte.
Selv
drikker vi skummet melk,
Og
kjenner ikke kraften.
Våre
hender er kalde.
Hvorfor
går vi i morgenkåpe, uten blygsel,
Når
vi ikke kan elske den ene?
Hvorfor
er vi et kar uten innhold?
Vi
går våre egne veier over, over lyngen,
Og
glemmer våre søsken.
Side 31
ANSIKT
Kan
jeg se ditt fine ansikt?
Kan
jeg få kjenne ditt navn?
Kan
jeg følge deg på veien?
Du
er den klare morgenstjerne
Som
vokser, og aldri dør.
Kan
jeg se ditt ansikt i morgenlyset,
Og
favne deg som den vakreste?
Din
tale lyser som ditt ansikt
Gjennom
dager og netter, og følger meg
Så
lenge jeg lever.
Det
er lenge siden jeg traff deg
Som
en engel i New York.
Dine
øyne smilte, og latteren var mild,
Du
gav meg en gyllen gave
Til
et minne.
Kan
jeg se ditt ansikt igjen,
Og
følge deg hvor du går?
Kan
jeg være din venn for livet,
Så
kan jeg leve til jeg dør.
La
oss lete etter hverandre
Til
målet er nådd.
La
oss stryke hverandre på kinnet,
Og
være åpne for Gud.
Der
er mer mellom himmel og jord
Enn
lys og grønne trær.
La
oss stige som fugler i luften,
Så
vi kan se hvem vi er.
Men
jeg vil alltid se ditt ansikt
Som
en åpen og ærlig sjel, en engel, salvet av Gud
Til
å gjøre under. Du er min lykkestjerne
Og
himmelen over mitt liv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar