JEG KOMMER TIL DEG av Sigve Lauvaas *Side 17-24 (Bok 11-2013)

Monet-Ill

Side 17

BARE DU

For lenge siden var det bare du.

Et blomsterbed.

Jeg lyttet dine skritt av vår

Og sommersol.

Du kom så velkjent gjennom alt,

Og vugget meg i søvn hver natt.

Bak lukket grind var du min gjest,

Min kjærlighet i livet.

Nå er du stjerne i det blå,

En blomst på himmelhav.

Du kommer til meg som i fjor,

Med englesang.

JEG BARE SPØR

Hvor kommer blomstene fra?

Hvor går tiden hen?

Det kommer en tanke om fugler og trær.

Hvor kommer barnet fra?

På jorden er både korp og ørn,

Og alle har nok med sitt.

Vi hjelper den ene, den andre får gå.

Hvor kommer søvnen fra?

Vi legger oss ned i tidens støv,

Og fjerner oss mer og mer.

Vi lever som stjerner en tid på jord,

Så brenner vårt hus og kropp.

Skapelsens under er over oss nå.

Vi lengter å se hva som skjer.

Hvem skapte Adam, det første barn,

Og hvem skapte englene?

18 

GLEDE

Det finnes glede, kjærlighet,

Og lengsel etter oe godt.

Skjønnhetens blomst taler.

Fullmånen jubler.

Det fines en hage med blomstrende epletrær,

Og moreller til frokostblanding.

Ja, der finnes glede i ukjente størrelser.

Tenk om vi var sammen om det.

Gleden kan ikke tie et øyeblikk.

Den ønsker velkommen.

Om frukten er moden kryper vi inntil hverandre

Og gjemmer oss i livet.

Vi er mennesker mellom store poppel,

Og gynger i dansen med tapre steg.

Dette er vår frihet, vårt valg mellom stjerner,

Å elske inderlig i stillhetens lys.

TØRSTER

Vi tørster å bake boller,

Tørster etter mer deig.

Vi tryller mennesker sammen,

Så de kan tørste etter hverandre,

Så bølger fra havet

Kan skape tørst i det uendelige,

Så byene vokser

Og menneskene nesten ikke får puste.

Vi tørster etter kronblad og korn.

Og dagen er vakker.

Vi tørster etter gleden av frihet

Til å kjenne hemmeligheter.

Vi tørster til døden

For å bevare livet.

19

KJÆRLIGHET

Kjærligheten varer,

Og er ung som ørnen.

Når våre øyner stråler av kjærlighet,

Trenges ikke ord.

Kjærligheten overvinner mørket,

Og fortrenger hat.

Den som er lykkelig har kjærligheten

I sitt hjerte og sinn.

Kjærligheten gir av seg selv, uten å kreve.

Den holder varmen i oss

Så lenge verden består,

Så lenge det heter i dag.

VÅR JORD

Gryet har fortalt om vår forbrente jord.

Det er også en hilsen.

Jeg hilser deg med skaperglede

Og nye dikt.

Vår jord er et møtested.

Og her finner vi oss til rette.

Vi har ikke noe annet valg.

Her skal vi ete vårt brød,

Og er skal vi dø.

Gryet forteller om det som var og er,

Vår kjære sol, en krans av gull,

Og mennesker i heftig jag

Etter gunst og eventyr. 

Med stjernehimmelen over oss

Og jorden som vår seng,

Ligger vi som barn i engledrakt

Med lengsel til et høyere lys, og kjærlighet.

20

Å SE

Å se barnehjerter,

Oppleve våren, kjenne varmen,

Slikke sol, legge seg flat i parken

Og bare roe ned,

Det er et liv for en gammel mor,

Eller en student uten lån.

Solen står opp, og går ned

Som et mønster på arbeid og søvn.

Vi treger en pust av barmhjertighet

For å leve, og strekke til.

Å se våre egne er meget det samme.

Vi trekkes av varme og lys.

Vi lengter etter nærhet, og ser i speilet

Et bilde av kjente fjes.

SKJØNNHET

Kan vi bygge broer til skjønnheten i verden?

Er vi et steg mot det blå.

Kan vi huske barndommens sommerfugler

Og fuglekvitter i morgensol?

Skjønnheten banker på, og vi vet det ikke

Før øyner og hjerte går hånd i hånd.

La oss verne om trygge murer

Og løfte lyset til et dansende spill.

Teppe på veggen av en gammel mor

Er som et seil med blader.

Jorden jubler i vårens skrud,

Og barna kvitrer på badet.

Det er som jorden forvandles med oss

Av skjønnhet og skaperglede.

Vi lever i drømmer, og tenker knapt

På engler som er i rommet.

21

LANDSKAP

Jeg kommer til ditt landskap,

Til din deilige favn,

Og blomstrer med deg i hagen.

Vi blomstrer ved aftensol og i morgenlys,

Så lenge tiden gir krefter.

Vi står under epletrærne en dag

Og blomstrer om kapp med trollet.

Alt som er blitt tilbake av mennesker og dyr

Skal blomstre når tiden kimer.

I våres dans skal vi strømme ut

Og favne den første og beste.

Landskapet hever sin nakne kropp,

Mens lyngen frodig synger.

Her skal vi leve i hundre år

Og blomstre som frukttrær i hagen.

FRI FRA SORG

Omspunnet av kjærlighet

Åpner jeg den gylne grinden.

Borte har jeg vært, men nå er jeg din.

Og månen skinner på ruten.

Fri fra sorg banker jeg på stjernesaler,

Og du er i rommet. Jeg favner min beste venn.

Og alt er underbart, forlokkende.

Aldri mer vil jeg flykte i skog og mark.

Du troner på alle fjell.

Jeg ser deg ved morgen, på høylys dag,

Du rører mitt ømme hjerte.

Gud hjelpe meg til å se deg igjen,

Og favne din frodige kropp,

Usynlige forglemmegei.

22

OUTSIDER

Slekten er ren for outsidere,

Så langt jeg vet,

Med unntak av meg selv.

Jeg har ikke meldt meg ut av slekten,

Men driver eget firma

Og oppfyller min guttedrøm.

Om nymåne og varme hender,

Vet jeg ikke så mye.

Jeg lever mitt eget liv på kanten

Av en gammel elv.

At jeg svever, og er uendelig rik

På minner fra opphavet,

Er min business.

Men andre legger merke til det,

Og gaper.

VIND

For vinden vil jeg danse.

Før jeg blir for støl i kroppen,

Vil jeg danse for englene og Gud.

Det er glede i dansen, sier profeten.

Jeg ser på ospetrærne og danser.

Og poppelen skjelver.

Jeg er sterk i vinden. Men vinden

Gir aldri opp, og plager katten

Til sitt gjemmested.

Selv kan jeg se bølgene fra vinduet.

Det er lenge før havet rir hus, som i Japan.

Det er lenge før vinden

Stivner til is.

23

OVER BRUER

Jeg husker ikke alt.

Men noen har fortalt

Om lyset som binder mennesker

I usynlige flammer.

I hemmelighet er våre nær

Usynlige blomster

Som visner når høsten kommer,

Og båtene blir dradd på land.

Over veldige bruer går måkeskrik,

For havet er under oss.

Jeg husker en fisker

Som aldri kom hjem igjen.

Jeg rørte ved en kjærlig hånd,

Og vandret på jorden noen år

Før jeg murte meg inn

Mellom tykke fjellvegger.

Her så jeg lyset, og bandt meg

Som en søyleholder.

Jeg ble en portal til skattkammeret

For frigitte fanger.

Nå kan vi høste korn,

Mens andre må spise gras.

Det er forskjell på fattig og rik,

Men lyset er for alle.

SPADE

En spade er en spade, og jorden

Ligger foran oss som et dekket bord.

Vi trenger ikke grave

For å oppdage avkroker i landskapet.

Hvert steg på jord er en erobring.

24

DAGENE GÅR

Å ha nærhet til sin egen kropp

Gir store opplevelser.

Våre liv synger i det skjulte.

Dagene går mens vi er på vei til kilden

Som aldri tørker ut.

Vi går på stylter for å komme høyere.

Med lukkede øyner kan vi arbeide

Med under og fødsel,

Mens tiden traller sin egen sjø.

Vi tilbringer tid under stjerner,

Og studerer visdom, og livets gåte.

Men bare Gud kan gjenoppvekke de døde.

ENSOMHET

Om ensomhet skaper noe nytt,

En bølge av kreativ oppmerksomhet,

Eller en flom av søvnig skjønnhet?

Om våre liv med bøker stivner i permene

Og blinder oss for vår neste?

Jeg kan ikke se lyset klart, er ikke på linje

Med visdommens veldige ord,

Som taler imot Paven, og gir seg selv

For sannhet og rett.

En skal ikke opphøye seg selv som Gud,

I ensomhetens ørken.

Her skal spire en kongsstav til evig liv.

Vår frelser er født,

Og noen står for døren og banker.

Det kan være en engel.

Men, hvem lukker opp?