 |
| Jeg kommer-Ill |
Å HØSTE
Jeg skal høste
Av mine egne ord.
Av hvert enkelt aks
Skal himmelen bevege seg.
Vinden tar frøet til nytt landskap,
Der en ny høst venter.
Den som håper og tror,
Har noe å se frem til
Bak blå gardiner.
LYD
Hvert ord begynner med en lyd
Som kommer voldsomt
Eller stille, som nynning i gresset.
Ordet kommer som en fødsel,
Eller som et vanvittig regnskyll
I tørketiden.
Jeg elsker hvert ord.
Jeg elsker lyden av setninger
Som kommer i bilder og landskap.
Hvert ord har en egen dynamikk
Som preges av kraft fra havet,
Som fortviler våre hjerter.
Ordene ligger som et teppe av gull,
Som engsoleie i Blomsterdalen.
De er en kjærlighetserklæring
Til forbipasserende
På vei hjem.
Side 3
JEG ER VAKKER
Jeg er vakker, fordi jeg er født
Under en hellig stjerne.
Jeg venter på deg, jeg venter
I lidenskap og spenning
Til høsten er over.
Jeg elsker, og er vakker som regnet,
Som det endeløse havet,
Som trær og blomster.
Og jeg kjenner meg fri til å danse
I det høye graset.
Jeg vil synge om min elskede,
Og vente under regntunge skyer,
Til tiden er inne,
Og båten klapper til kai
Med hornmusikk og tårer.
LØFTER
Jeg løfter deg,
Og er i din favn.
I takknemmelighet gråter jeg av lykke.
Alt som har vederfart min kropp
Hilser med lystige smil,
Før jeg igjen løfter deg over terskelen
I drømmehuset.
Jeg løfter og vugger min elskede
Som et barn i natten.
Jeg holder den ene høyt
Til morgenlyset spaserer i hagen.
Kroppen din er et mysterium,
Og leppene dine vibrerer
Som fiolinstrenger når du trøster barnet,
Og roper mitt navn.
Side 4
POESI
Poesi uten vinger,
Uskrevne blad,
Usynlig poesi.
Ord som svever i luften
Kan bli synlige.
Bokstaver som ikke får knopper,
Dør som fluer.
Ord som er svanger kan bli til noe stort.
De føder og føder
Til vi er mette av ord, og tenker mer
På nye oppskrifter.
Poesi skal skape, forme mennesker,
Berøre hjerter, åpne dører
Og bevare drømmen.
SOVE
Jeg kan sove, du kan sove.
I ditt navn for godhet og varme
Lyser barndommen.
Ditt hjerte er et tempel.
Her kan du lese opp dine vers
Som en helgen, en biskop
Over levende og døde.
Du kan drømme og sove
I en messe av rim.
Jeg kan løfte deg frem til vinduet
På morgenkvisten.
Jeg kan sove i din seng,
Og fornemmer utallige engler i rommet.
Jeg er løftet høyt i din paradishage.
Side 5
ORD
I VIND
Jeg
slipper ordene ut,
Og
vinden fører dem over havet.
Ett
for ett ord drypper fra greinene.
Før
mitt tre blir hugget
Og
faller til jorden, skal tusen ord
Reise
i vinden.
I
mange år skal vinden suse i greinene
Og
fortelle eventyret
Om
de usynlige ordene.
Ordene
er brødeigen
Som
skal oppfylle våre løfter om å elske
Til
døden skiller oss ad.
STILLHET
Når
det ikke er flere ord
Å
kaste av seg,
Når
alle eplene er skrelt
Og
grøten fortært,
Hvem
kan da fortelle om stillhet?
Jeg
bøyer meg i støvet for ord
Som
forteller sannheten.
Visdommen
står høyt
Og
vekker min sjel til liv.
Stillhet
er en lengsel fra opphavet.
Å
elske stillheten
Er
å åpne sitt hjerte for stemmer
I
landskapet, i rommet.
Jeg
trekker meg fra byens mas,
Og
tenner lys i mørket,
Eller
på et høyt fjell med engler.
Side 6
ORD
Mørke
og lys
Er
en del av vårt indre rom.
Bokstaver
venter å stige fram
Til
nye ord som gjør lykke,
Og
formerer seg
Til
fortellingen om den barmhjertige,
Som
er et bilde en veileder
I
våre liv.
Ord
forsoner seg med oss
Som
driver butikk med bøker
Uten
lyspunkter, uten preg av drømmer
Til
velsignelse.
I
vårt indre rom bygges broer
Over
kontinenter.
Ord
flettes til språk for en hel verden,
Og
vi får kontakt over alle grenser.
Ordene
skaper veien vi går.
FJELL
Jeg
kan ikke bestige alle fjell,
Men
ordene går høyere,
Og
er en vedvarende strøm i luften.
Ordene
bygger tempelsøyler
Mot
stjernene, og vinker
I
soloppgangens land.
Jeg
elsker mine fjell som mine barn,
Som
ord som flyr i glede
Over
vannliljekroner og tulipaner.
Fjellet
åpenbarer skjulte landskap.
Og
mine øyne ser mennesker
Som
balanserer på stupet.
Side 7
TALE
Kan
treet tale?
Stemmer
i bladverket
Oppmuntrer,
får oss til å smile.
Vi
taler mot strømmen.
Det
er noe i oss som taler.
Ordene
gir næring.
Fra
fødselen taler vi
Med
hele kroppen.
Jeg
tror vi taler ubevisst
Gjennom
mange kanaler.
Vi
er egentlig mediefolk
Så
lenge vi lever.
Bilder
streifer vårt øye
Og
blir til film, til en åker
Av
mais og korn,
Mennesker
på vandring,
Og
nye fødsler
Før
balladen begynner.
TÅRER
Født
til å tørke tårer,
Vaske
hender og føtter,
Løfte
strå og lauv,
Se
forvandlingen, speilet
Som
svinger over oss,
Regnbuen
med minuttviseren,
Alt
som er og har vært
I
tidens hjul.
Født
fra begynnelse til slutt.
Hele
veien en fødsel
Med
dragning av tid som forgår
Inn
i smeltedigelen.
Født
til å bære lys.
Side 8
ENKELT
Alt
er enkelt i dag.
Ingen
lidelse, ingen hjerteløs berøring.
Huset
er brent ned,
Og
jeg er alene igjen.
Det
er enkelt å vandre fra sted til sted.
Om
jeg har en stav å holde i,
Så
er det nok.
Det
er enkelt å tenke når alt ligger bak.
Utsikten
er så mye bedre.
Selv
i villmarken kan jeg finne trøst.
Min
eneste lidenskap er å se lyset,
Være
våken med et varmt hjerte,
Og
kjenne meg trygg.
Det
er enkelt å forvinne i stillheten
Når
alle bruer bak er brent
Og
ordene er kraftløse.
Å
leve enkelt gjør byrdene lette,
Og
vi kan stoppe opp, og se oss omkring
Før
knærne tørker opp.
Vi
er ikke alene på veien.
Heller
ikke i ødemarken er vi alene.
Englene
har vinger, og kan enkelt nå oss.
KJÆRLIGHET
Engler
i livet omtåker oss i søvne.
Med
sin kjærlighet ser de oss.
De
vasker bort vår ensomhet
Og
salver oss med olje.
Kjærligheten
lyser veien vi går,
Og
bærer oss det siste stykke.
Side 9
JEG
KOMMER TIL DEG
Jeg
kommer til deg med ord.
Jeg
går gjennom åkeren
Og
banker på din hjertedør.
Jeg
kommer til deg med gull og myrra.
Du
er dyrebar. Du er min venn,
Min
aller beste venn.
Jeg
ser deg som et lys, et ansikt med sjel.
Du
er hellig, du er ordet som flyr.
Jeg
kommer til deg med nektar og honning,
Blomster,
og perler av diamant.
Du
er den eneste, en glede for folket,
Min
elskede fra fødselen
Jeg
kommer til deg med hele livet.
Alle
mine eiendeler er som støv i ditt hus.
Jeg
kommer alene i ditt navn
For
å bli forvandlet i kjærlighet.
Alle
mine ord drysser jeg som blomster
Langs
veien til avskjedshallen.
Englene
er bevis for min vandring,
Og
lukker meg inn i ditt herberge.
RASLER
Jeg
hører noen rasler med nøklene.
Jeg
kan dø av mindre.
Trærne
visner, isen smelter,
Men
havet er det samme.
Jeg
kan gå et skritt frem, og to tilbake.
Jeg
hører trærne risler.
Og
det rasler i fjellet, og langs elven.
Kanskje
er det på høy tid at jeg våkner?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar